Maniac maniac on the dancefloor!

Herregud. Jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal begynne! I går var en kjempefin dag. Jeg tok jentene med på secondhand-shopping i reykjavik, og de endte faktisk opp med å kjøpe en del syke, men dog kule ting! videre på kvelden dro jeg i middagsbesøk hos onkel og tante, og ble der i etpar timer før vi kjørte rundt og prøvde å finne mine norske turistvenner som "var helt øverst i den hovedgaten" som de så fint sa det. Jeg fant de til slutt :) Vi dro på utested som heter batteriid og så motoboy tror jeg han fyren het, han sang utrolig vakkert, og var tvers gjennom underholdende med småfrekke kommentarer! Gotta love those people. Eteer det ville alle andre se noe på listasafn reykjavikur, mens jeg ville på sodoma og se leaves. der traff jeg Mr. Alaska som jeg kaller han. En ufattelig feminin fyr, som er på en måte glamorøs at han virker litt skadeskutt. Hvorfor føler jeg ofte et ansvar overfor disse? Jeg satt meg ned, sa hei og snakket litt med han, men syntes det ble litt mye når han konstant tafset på ullgenseren min og begynte å lukte på håret mitt. Tiden var inne for å rømme til kunstmuseet og møte resten av gjengen! I tryggere selskap snudde jeg meg rundt og tenkte "hey, er det ikke hjalti fra myspace?" og jommen var det det! Morsomt at man kan kjenne folk igjen så fort, og slå av en liten prat uten at det blir kjempekleint. Jeg liker det.

Kveldens høydepunkt var faktisk etter jeg og Caroline hadde vært og sett juvelen for andre gang, og snakket med gitaristen i et norsk band kalt 22. Da kom en høy jente mot meg og utbrøt "hey, er ikke du nina?" Jeg har en svær liten bekjentskap på island, så jeg ble virkelig redd. Hva kunne jeg ha gjort de siste 72 timene som kunen gjort meg beryktet? Nada var konklusjonen. Jeg svarte uten å virke fortvilet og redd at jeg var nina. Og denne mystiske skapningen introduserte seg som svava. og der ringte det en bjelle. hun var sammen med kompisen til en kompis av meg. Hvordan skulle jeg kjenne henne igjen? We never met until yesterday! Jaja, det hun uansett ville var å høre om jeg fremdeles bodde i bergen, og spesielt om jeg kjente stian i kakkmaddafakka slik at jeg kunne introdusere henne, haha. det er litt søt. på en stalker-ish måte :) Etter dette dro jeg vel egentlig bare hjem. Gikk hjem rettere sagt, jeg kommer til å bli sykt sterk i beina, jeg går så vannvittig mye! Men nå skal jeg ned og spise middag. Og kanskje prøve å pakke bittelitt. Også skal jeg på casopkids! Hej!