Skuffelse

Det jeg sikter til nå er selvfølgelig den etterlengtede filmen Jenta som lekte med ilden. Jeg hadde gledet meg til å se den helt siden jeg så Menn som hater kvinner i mars/april en gang. Det var en fantastisk film det, og Noomi Rapace fortjener en Oscar for jobben hun gjør i den filmen, og hun er fremdeles like flink i oppfølgeren. Problemet var bare at de kuttet den så utrolig mye ned, jeg greide ikke å skjønne hvem folk var, og hvordan ting hang sammen. Fordi jeg kjenner til den kompliserte versjonen med masse overraskelser og twister. Det var så mye som manglet, og regissøren leverte ikke like bra som den forrige. Manus var litt tynnere, og det var bare så uendelig mye som manglet. Jeg vurderte faktisk å forlate salen for å ikke besudle boken så meget. Æsj. Jeg føler meg så tom. Og generelt nedsig. Blæh.

Men det veier litt opp at jeg hadde det så utrolig gøy på Casiokids i går! Hvorfor blir man sånn kjempefull uten å merke det? Jeg oppførte meg ganske bra, men jeg husker ikke at vi gikk fra hulen f.eks. De siste timene er litt blurry, men de er der! Det verste er når du huser at du snakker med noen, du gjenopplever øyeblikket. Det eneste problemet er at lyden mangler. Det er som å se en film om deg, uten lyd. Det er grusomt, jeg blir så utrolig nysgjerrig og bare blæh. Det er gårdagens downhill som ikke ble bemerket før i dag. Jaja, man får vel telefonterrorisere Iben og høre når hun kommer hjem slik at vi kan spise!